Dagene går ..........

Dagene går og det er ikke så mye som sjer iforhold til sykdommen.
Var hos Thomas "dyrlege" igår torsdag og han mente at sånn som jeg har det
nu, kan jeg ha lenge.  Ingen grunn til å begynne og tenke på hundehimmel, jeg var for frisk
til det. Og matmor Siw ble så glad at hun gikk hjem og sov i 4 timer.

Vakre Embla

 Idag er valpene 17 dager, spiser godt og legger på seg. De er rundt 1700 gr begge to.

Jeg passer veldig godt på dem, det er bare såvidt at Trym og Embla får lov til å hilse på dem.

Det går fanktisk veldig bra.

Ja, det går faktisk veldig bra.
Det sies at jeg responderer veldig bra på medisinen. Har iallefall fått en veldig god appettit og godt er det.
Særlig siden jeg nesten får alt det beste jeg vet.
 Ser at de prøver å lure inn litt valpeforr, men "ka farsken " det er ikke så verst det heller.

Flinke meg...

Valpene vokser og er godt over kiloet nå.
 Vi venter i spenning til de skal åpne øynene, de har såvidt begynt og gå rundt i valpekassen.
. Kjempe kjekt.

Skjønningene

Har hatt en godt natt................

Det er så deilig,
med en god natt søvn.
Har alså sovet så godt under soveromsvinduet til Siw og Eirik.
Det er godt med denne friske luften,
og jeg puster liksom bedre.
Var opp 4 ganger og diet valpene ,
men alt virket så greit.
Har spist ei brødskive med leverpostei, men ser at kyllingfileen er stekt og venter på meg.......

"vakre Embla"

Dette var triste greier........................

Vi er i sorg, her i huset.
Før de tok keisersnittet på meg, oppdaget dyrlege Mette noen lymfekuler, som hun ikke likte.
Det ble tatt prøver av dem og sendt inn til Tyskland. Svarene på disse var "kreft" malign histioctose.
Hva tenker man da, hva gjør en da ????????????????

Embla

Hvordan skal det gå med disse fantastiske flotte valpene mine.
Først ville de finne ut, hvor langt hadde denne kreften kommet og så lurte alle på om den plager meg.
Dermed bar det til dyrlegen på en hastetime.
Dyrlege Ingrid syndes at jeg var lett til beins og så ganske så opplagt ut.
De tok prøver av meg og så tok de røntgenbilder av meg.
Dessverre ingenting oppmuntrende å se,tvert imot.
Jeg er veldig hardt angrepet , men hjerte og lever funger som det skal.
Det er iallefall positivt.
Nå må vi bare konsentrere oss om at jeg ikke skal ha de vondt, det syndes alle er veldig viktig (jeg og)
Jeg har fått noen kjempe sterke kortisontabeletter som skal være lindrende.
De lover at dette ikke skal gå i morsmelken, noe som er viktig for meg. Jeg vil at valpene skal ha det beste mulig, lengst mulig..

Jeg klarer fint å ta meg av disse søte små, men det er klart vi er veldig bekymret på hvordan det skal gå med de.
Jeg skal gjøre mitt ytterste for å holde ut lengst mulig, men ingen vil at jeg skal ha det vondt.

Pr idag klarer jeg veldig veldig bra å ta meg av de. Matmor syndes jeg er helt fantastisk med de, Jeg duller og steller med de alt jeg kan.

Sover og slapper godt av innimellom gjør jeg også, det gjør også valpene.

De vokser og spiser som bare det. Godt med melk har jeg også.Vi tar en dag av gangen, noe vi er nødt til, fordi dette kan gå fort.

Men vi håper på at ting tar tid og prøver å forberede oss så godt vi kan.

Synd er det iallefall og det gråtes en del her i huset for tiden, men vi må ta vare på den tiden vi har igjen. Jeg skal prøve å kose meg så godt jeg kan, får alle den maten jeg vil spise. Og avogtil blir jeg faktsisk matet for hand. Ikke noe å si på det.

Vi skal gjøre alt vi kan for å holde oppe humøret, og vi vil at valpene skal ha det så bra som mulig. Vi skriver her på bloggen så ofte vi kan og tar bilder så ofte vi kan.

24 mai ble" Bonnie " og "Clyde" født

Det ble en god del mere dramatisk enn vi hadde regnet med, dette her.
Foster vannet gikk tidlig på dagen,men ingen rier kom og det lekket fostervann hele
dagen.
Ca kl 18 bestemte Laila og Siw seg for å dra til dyrlegen med meg. Heldigvis spør du meg.............
Litt dramatikk og det endte med haste keisersnitt og vi mistet  ei lita pie der. Men ei fantastisk flott storjente og
en fantastisk litt mindre gutt fikk vi i gave.

 Dyrlege Mette

Lykkelige over at alt har gått bra

Etter en slitsom kveld, med lang oprasjon, hvor de bestemte seg for å fjerne livmor og eggstokker kom vi endelig hjem.
Sliten og lykkelig.

24 mai og vi venter

Embla i ventetid

Her er jeg klar for det store som skal sje, men det har vært noen lange dager siden søndag.

Sliten jente





Men nu har jeg funnet valpekassen....................................

Og vi tror at det snart skal sje.......................

10 mai og bare 2 uker igjen............

Ja, tenk nu er det bare 2 uker igjen til det store skal sje.
Vi har vært i røntgen 2 ganger og uansett hvor mye de leiter
finner de bare 3 valper med sikkerhet og kanskje 1 eller 2 som
bonus.
Det var jo litt mindre enn vi hadde håpet på, men vi tar i mot alt

Cassandras Embla

med stor takknemlighet.
Vi har bestemt at vi skal bo oppe på kjøkkenet i valpekassen en stund. Trenger jo ikke så stor plass, tror vi.

Magen vokser litt

Tenker at dettte skal bli noen "brelete valper".
Som dere ser er jeg ikke så veldig stor, men har jo 2 uker igjen, ja,ja.
Det begynner å bli litt slitsomt uansett, peser en del og det er mye soving for tiden. Matmor sier jeg skal slippe langturer fra nu av.
Bare rusling rundt i nabolaget