Før de tok keisersnittet på meg, oppdaget dyrlege Mette noen lymfekuler, som hun ikke likte.
Det ble tatt prøver av dem og sendt inn til Tyskland. Svarene på disse var "kreft" malign histioctose.
Hva tenker man da, hva gjør en da ????????????????
| Embla |
Først ville de finne ut, hvor langt hadde denne kreften kommet og så lurte alle på om den plager meg.
Dermed bar det til dyrlegen på en hastetime.
Dyrlege Ingrid syndes at jeg var lett til beins og så ganske så opplagt ut.
De tok prøver av meg og så tok de røntgenbilder av meg.
Dessverre ingenting oppmuntrende å se,tvert imot.
Jeg er veldig hardt angrepet , men hjerte og lever funger som det skal.
Det er iallefall positivt.
Nå må vi bare konsentrere oss om at jeg ikke skal ha de vondt, det syndes alle er veldig viktig (jeg og)
Jeg har fått noen kjempe sterke kortisontabeletter som skal være lindrende.
De lover at dette ikke skal gå i morsmelken, noe som er viktig for meg. Jeg vil at valpene skal ha det beste mulig, lengst mulig..
Jeg skal gjøre mitt ytterste for å holde ut lengst mulig, men ingen vil at jeg skal ha det vondt.
Pr idag klarer jeg veldig veldig bra å ta meg av de. Matmor syndes jeg er helt fantastisk med de, Jeg duller og steller med de alt jeg kan.
Sover og slapper godt av innimellom gjør jeg også, det gjør også valpene.
De vokser og spiser som bare det. Godt med melk har jeg også.Vi tar en dag av gangen, noe vi er nødt til, fordi dette kan gå fort.
Men vi håper på at ting tar tid og prøver å forberede oss så godt vi kan.
Synd er det iallefall og det gråtes en del her i huset for tiden, men vi må ta vare på den tiden vi har igjen. Jeg skal prøve å kose meg så godt jeg kan, får alle den maten jeg vil spise. Og avogtil blir jeg faktsisk matet for hand. Ikke noe å si på det.
Vi skal gjøre alt vi kan for å holde oppe humøret, og vi vil at valpene skal ha det så bra som mulig. Vi skriver her på bloggen så ofte vi kan og tar bilder så ofte vi kan.

dette var helt forferdelig å lese om, dere som bare skulle kose dere, å ha en flot tid, med en flott jente. Tenker på dere! håper dere får en fin siste tid med henne. At hun slipper å ha det vondt. De er "ungene" våres, så jeg forstår godt at dere har er tung tid sammtidig som dere har en god tid. Masse lykke til fraoss på Vaksdal.
SvarSlett